24.1 C
Nador
Ssebt 27 Yulyu 2024

Taɣudant-nni

Yura-tt: Said EL MARSSI

Deg yijjen useggʷas n zik, aṭṭas zeggami, ttuɣa din ijjen tɣudant tettneɛniɛ lebda teɣmi, ttuɣa tettaka aked uneẓbar am bnadem, tettcirriw, tesfirnin,tesɣuyyu am usegmi.

Ttuɣa ttnewjiwen-dd ɣr-s imezdaɣ n ddcer, ttetten al ɣa jjiwnen, itteɛjib-asen kid-s uɣimi.

Maca ttuɣa malla ihwel-itt cra n yijjen, tessfay-dd xaf-s d timessi am wer das-yeggi bu yimi. Ɛdun wussan ɣelyen deg wussan, nnumen akid-s yewdan, ɛemmers wer yenni ḥedd mayemmi. Alami d ijjen useggʷas yerreẓ-dd urumi; yenna-s ufiɣ heddu i yturuten-inu ad zedɣen i ɛmmers. Icuq tamurt, yemmuzzer, yegga a das-yentu tifras; amẓiwen, xiniralat, istankiten, lbumbat, ṭeyyarat; neqqen ttazun ttaglen, wer jjin aḥenjir ula d awessar, ma timɣarin qeṭṭwen-asent tiseɣnas; nnan-as: Ama d tinni d tala n wesliwlew zi dd-ttagmen yemjahden taryazt. Cway, yebbercen ujenna, yewḍa d ijjen usegnu ɛemmers iwdan wer das-ɛqilen; imarrez, isḍerɣil merra mayen ittmulluɣen. Yuɣa ijjen leḥmu yesnenna iẓra, yesbedda ulawen, axmi tekker tmessi di tfukt, tḥeddeq s yilsawen. Ttbehḍen yewdan, qqimen jɛaren, dewlen amecnaw ignawen; wer ssinen, wer fhimen mayen yemsaren.

Xaf-s uca tceɛceɛ tɣudant, teqqim tesliwliw ; tettenneḍ tesliwliw tlaɣa: «a…a …ay imjahden a…ay ulawen n wayraden, necc d yemmat-wem….a kenniw-ssecceɣ a knniw-sesweɣ, a xaf-wem ḥḍiɣ a knniw-dleɣ, nuffrem-dd deg-i, tikti wer kenniw-yenɣin a dawem-terni di buḥbel…». Tesliwliw tlaɣa….mkul taḥebbuct n tazart tedḥa d taxfift, mkul tafarect tedwel d taqerṭast. Ɛelfen yemjahden, tedri-ten tɣudant, yemmerni di-sen jjehd, temmerni di-sen tsa.

Uca qqimen ccaten deg urumi. Imjahden ccaten, taɣudant, tettsuḍ ijjen llɣa n tḥeryaḍt itteqqes deg imejjan, tḥeṭṭa xaf-sen; alami tedwel tmurt tefser s rrimat n urumi, idammen d iɣẓer x idurar, mayen yeqqimen s urumi ileqf-it ubelleg, iweḍḍer-as mayen ɣa yegg, yezzelz-it buḍehwar; xiniral yebbuxsey, lḥakem d uturjman jjiwnen macca deg ucal.

Nnan-as mayn ɣa negg wer nettegg, imaziɣen-u jehden, taɣudant-nni tegga ca n ddegg. Imun umeqqran-nsen aked lɛesker-nnes d lebɛaḍ n icekkamen, wtin rray di rray, alami uḥlen s ixerrisen uca yenna-sen: ad tqessem taɣudant-nni x iẓewran a das-tḥerrfem afriwen.

Gerwen merra mayn ɣer-sen d lesnaḥ d ccwaqer d izidanen, nniḍen i tɣudant, ssunnḍen-as-dd lesluk n wajjuyen, ɛemmden a tt-nɣen. Sahan ttqessan-tt, ttqessan-tt nettat tɣemmey-dd, ttqessan-tt netta tɣemmey-dd… alami d ass wiss kraḍ, ufin tudes-iten-dd temnawt, uḥlen, tleqf-iten tarjajat, ssiḥman tamment n ukeccuḍ, ssuzzaren-tt xaf-s lalla-inu, uca tessusem, yessusem akid-s merra mayen yeddren, ibedd yesqer. Tudert tessɣed tenneḍqer, inni tt-yewtin s tamment n ukeccuḍ ḍḍuqqẓen-asen yexsan deg weksum, ibedd-asen wul. Maca aqa asusem tegga lalla-inu, ttuɣa-t d asqar ig ittizzaren i tḥeryaḍt; tessfiy-dd tɣudant, tcuq aɛeddis n tmurt, tebḍa-t xef sin n iɣezran: ijjen ittazzel s uɣi, ijjen iṭṭucrur s idammen, uca mani ma mselqan, tɣemmey-dd din ijjen tɣudant, mkul taɣudant ṭetṭarew anect n yetran n tɣudanin.

Saɛid Lmersi
Tettwafser deg ujurnal n Tawiza, uṭṭun 168
Abril 2011.

Ɣer ɛawed: Tira n useɣdi

Timaynutin

Fser-itt