20.1 C
Nador
Lḥed 23 Yunyu 2024

Mayemmi ssaḥafa n lmexzen tehwa-d x Zeyyan?

Deg ubani ameggaru n ubuɣaw ameɣrabi Muḥemmed Zeyyan, min ɣer yella ca n 81 n iseggusa di lɛumur-nnes, immeḍhar-d yehlek, yehrura, yewreɣ.

Izumal n tzemmar-nnes mmeccent di leḥbes, aya i yejjin aṭṭas n yewdan ad bedden aked unekraf-a asertan, xelli ɣer-s amezruy kuntra i tseqqar n wemdan di Lmuɣrib.

Maca zegga yemsar Lḥirak n Arrif, yedwel Zeyyan ittekritika lmexzen d tiḍewwirin i das-d-yunuḍen, manaya i x-as d-ijerren aberru n tɛenkraf.

Ittegg ixef-nnes yehlek“, “lmasek n ẓẓelḍ” d “ttbuḥiṭ” s ddegg-a n iwalen i iqqsen i zi d-tehwa ssaḥafa tameɣrabit x ubuɣaw-a. Isiten-a i d-yehwan x Zeyyan, ttwassnen ila udsen i lmexzen.

Ɛlaḥal, wer teqqim ca bu n ssaḥafa d tilellit di lmuɣrib zegga sxesyen merra jjurnalat, rnin x-as nḍaren aṭṭas n isaḥafiyen di leḥbusat, bla inni min xef ggin bezzez ad ffɣen tamurt, ameknaw Ɛali Lemrabeṭ, Bubker Ljamɛi, Bencemsi d inniḍen…

Maca, ijjen am Yunes Meskin, ismun iwalen-nnes yenna deg ukrunik-nnes belli “wenn yeẓrin ttsawer-nni n Zeyyan, yuca s tiggʷdi“.

Ad yili yesmeɛna-d Meskin x lḥal di tettɛic ddewla n Lmuɣrib, mani timeslayin ttraḥent ttkeffisent di min iqqnen ɣer uweqqer n izerfan n wemdan.

Manaya issaggʷad s minzi ddewla tḥebbes ijjen wergaz i ttuɣa yellan d awzir n tseqqar n wemdan, mamec ila yella d nnaqib n ibuɣawen.

Aked uyenni, ttuɣa-t d abuɣaw n ddewla tameɣrabit d tmessugurt-nnes di ca n wakuden i iqesḥen x tseqqar n wemdan.

Anekruf n Tazmammart Ḥmed Lmerzuqi iqqar x Zeyyan: “Jer-ayi-d d uselmad Muḥemmed Zeyyan ijjen umesksi d ameqqran wami ila yella d awzir n tseqqar n wemdan, ɛad lux amenɣi izemmem-it ujurnal n Maroc Hebdo i dayi-iḍelmen […] zegga i ttuɣa iddafaɛ x ddewla, idwel luxa iddafaɛ x wegdud.”

Zi senni iqqar Fuɛad Ɛebdelmumni, ila “ddenf ittwaggen x Muḥemmed Zeyyan d ijjen ucwiḥ zeg ijjen uplanu d aɛeffan ittexsen ad yeqḍeɛ aked tilelli n wawal, inni illan d ijjen wesgum zi ɣer daxel i usistim, maḥend ad kksen aked tikli n ddewla ɣer izerfan d tsentutin […] s usxedem n ijjen webrid iɛuffen n iparatuten n ddewla“.

Hekku i tegga ssaḥafa tameɣrabit urid ɣir x Muḥemmed Zeyyan, aṭṭas n isaḥafiyen d imeɣnas ttuɣa hekkʷan-d x-asen. Neẓra mayen yemsaren aked Ɛumar Rraḍi, Suliman Rrissuni d yenniḍen.

Manaya ittadef deg yiger n uceyyen i tḍeffer ddewla ḥuma ad tegg tizemmar-nnes ad tekkes aweqqer i itticen i ddegg-a n isaḥafiyen, d merra wudmawen i ittnhezzan zi berra i tenfust n usistim ameɣrabi.

Ifḍeḥ “tuska innuffren

Yeqqar Ɛali Lemrabeṭ, i yellan d ijjen d asaḥafi yettili di berra, belli min ijjin lmexzen ad ḥebbsen Muḥemmed Zeyyan, belli netta ttuɣa yeggur ad yessiwel x ijjen “tuska tennuffer”, ittraḥ yeggwej mani i yenna belli tameslayt-a ttuɣa izwar-as yessiwel x-as Meɛṭi Munjib.

Ixes ad yini s “tuska-ya innuffren” ila nettat d ijjen gruppu n iwdan, ɣer-sen jjehd d ameqqran, d nitni i yellan awerni i ukerfes-a i yemsaren x lḥal n tseqqar n wemdan di Lmuɣrib d uḥebbes-a n imeɣnas.

D aya min xef ttuɣa yessiwel ijjen ameknaw Tufiq Buɛecrin deg ijjen zeg wartiklen-nnes deg useggʷas n 2017 mani i x-asen isemma “lḥukuma n tili”.

Imeḍfaren, qqaren ila ula adaf n Zeyyan di ddussi n inekraf n Arrif d Buɛecrin d inniḍen, d manaya i x-as d-ijerren aglaf n ireẓẓa.

Amek nessen, abuɣaw Muḥemmed Zeyyan, baba-s ila yella d Arifi yewwi ijjen tespanyut, di Temẓi-nnes tegga-as isem d Aspanyu [Victor Martin], ilul di Malaga deg useggʷas n 1943, zi senni yedwel d ameslem, yettwassen ila yella d acuyuɛi di temẓi-nnes, qbel ma ad yexdem aked Rida Gdira i das ɣa ireẓmen tiwwura maḥend “ad yeqleb fista”-nnes, yedwel zeg ibuɣawen i yettḥaman x tizi n lmexzen, ar mani i d-yusa aseggʷas n 2017, i di ɣer nẓer ijjen Zeyyan-nniḍen i yettbeddan aked tɣawsiwin n tseqqar n wemdan.

Timaynutin

Fser-itt